Jul i stua

Hjemme! Eller semi-hjemme...hehe er i SC hvertfall. Nå er jeg egentlig superklar til å dra i kirken, har ikke sovet stort, men flink som jeg er dro jeg meg opp av senga halv ni på morgenen i dag så jeg skulle rekke å gjøre meg klar til kirken. Er vertsmor klar? nei. Sover vertsmor? ja. Great.

Kom hjem fra den fantastiske ferien min i går, landet i SC rundt halv to, ingen forsinkelser, ingenting som gjorde at jeg måtte bli en dag til. Dangit. Det første jeg gjorde var å kjøpe ny mobil, siden jeg moste den forrige. Ja, den ultrakule mobilen som jeg har hatt i fire mnd og som jeg elsket over alt på jord, nå er den død, og den nye er skikkelig stygg. Forhåpentligvis litt mer solid da. Tingene mine ligger spredd utover gulvet mitt i et utrolig kaos, slet litt med å finne klær til kirken i dag, men siden jeg ikke skal i kirken går jo det bra...

21. Desember fløy jeg til Houston etter kirken, og så videre til Colorado Springs, hvor Marie, Miranda, Jenny og Chris sto og ventet på meg. Chris er vertsmoren til Marie, Jenny er en venninne av Chris, og Miranda er Jenny's datter. Flyet mitt var ca halvannen time + forsinket fra SC, og da jeg kom til Houston var det flyet også forsinket, det tok litt tid før jeg fikk med meg det da, for når jeg kom til den rette gaten sto det boarding Mexico på den og jeg ble litt freaked out. Men jeg kom fram til Colorado, og fikk ca pakket litt ut, og møtt resten, Magne, Maries vertsfar, kommer fra Ålesund, Kristin, Maries vertssøster, og David, broren til Miranda. Alle var superhyggelige, Marie og de kom dagen før, så de hadde blitt litt bedre kjent, men det tok ca to sekunder så var alle nesten som familie, Jenny er så utrolig gjestfri, og barna hennes er helt utrolige. Vi våknet tidlig neste morgen, og dro til the Olympic Training Center, the Air Force Academy (hvor jeg og Marie ble presentert for den fineste kirken jeg noengang har sett, men det er bare folk fra akademiet som får gifte seg der, så planen er å finne en graduate derfra hehe), det var utrolig kult, de har visst et kickass fotballag, og presidenten (!) pleier å komme til graduationene og holde tale. Sykt. Og så dro vi og spiste is på et fantastisk sted i sentrum Colorado Springs, det er dødsfint der forresten, og vi hadde snø!!!, og etter det kjørte vi litt rundt, Jenny viste oss butikken sin, og så dro vi hjemom og så videre til en gammel bydel, det var sykt fint der og, den delen av sentrum er kjent for å huse mange overtroiske folk og spåkoner og noen som tror de er hekser osv...hehe. Etter det spiste vi, og så dro vi for å se julelysene. De endte ved et stort fjell med fosser og turistbutikker osv så vi ble der en stund. Man kunne ta trapper helt opp til toppen nesten, og gjett hvem som fikk med folk på det^^åhja har fortsatt litt sporyhet igjen selvom jeg har vært i USA i et halvt år...men det var skikkelig tungt. Og så gikk vi ned igjen etterpå. Puh.

Neste dag ble vi hjemme og lagde julestrømper, jeg hjalp Marie for hun er amatør haha, og vi slappet egentlig bare av. Bortsett fra at vi hadde en ørliten vannkrig, og kom i trøbbel for det, og ja, vi vet det var barnslig. Men Miranda er bare 15 så vi måtte ta litt hensyn til henne og være litt barnslige! David er 17 så det hjalp ikke, men han var ikke med så det var jo greit. Etter det dro vi ut og spiste på et skikkelig bra sted, vi hadde det kjempegøy, og maten var digg. Til dessert bestilte jeg, Marie, David og Miranda en kjempebrownie på deling. Med krem og is. mmm...

Neste dag skulle vi dra hjem, så vi spurte om vi kunne være oppe lenge og se på film for å være med de lengst mulig, men pga vannkrigen måtte vi gå og legge oss.

Neste morgen var det julaften!!! Og jeg og Marie var totally excited! Jeg var kanskje litt mer excited enn henne, for jeg hoppet opp av senga og løp rundt og sang litt julesanger og diverse. Det var forresten Jenny og David som kom og vekket oss TIDLIG, jeg var selvfølgelig våken, men jeg bare kødder du. Jeg spratt opp av senga med en gang jeg hørte de, burde ha gjemt meg under dyna for så litt trøtt ut. Det var en pen måte å si det på. Vi kledde på oss og spiste frokost, og så kjørte vi avgårde. LANG kjøretur til Nebraska, vi stoppet på Subway og fikk oss noe å spise, og så sov vi og så på film resten av veien. Vi kom frem akkurat i tide tilå dra i kirken Christmas Eve, det var skikkelig koselig. Stedet vi var på het Summerville, og det var så grisgrendt at det var nesten litt utrolig. Vi var ca 15 stykker i kirken tenker jeg, og gudstjenesten var veldig hjemmelagd. Vi snakker CD-spiller, men det var jo litt sjarm. Presten var kjempehyggelig og veldig nysgjerrig på Norge og greier, og alle kjente alle, så det var mye småprating etter gudstjenesten. Da vi kom tilbake til huset, laget vi kakao, hengte opp strømpene og jeg og Marie tok på oss de matchende rosa pepperkakepysjene. Da vi våknet CHRISTMAS DAY gikk vi ut i stua og hentet julestrømpene våre, og de andre våknet så vi åpnet pakker. Senere fikk vi litt besøk, og det var egentlig en veldig hyggelig dag. Mens vi var i Nebraska bodde vi hos foreldrene til Chris, de var kjempekoselige, og vi dro til State Capital Building, vi spiste mye ute, vi besøkte mer familie, og feiret jul med gaver og greier med de også, og fikk kjøre i verdens kuleste mustang! 68-modell tror jeg.

30. kjørte vi nedover til Texas, på veien stoppet vi på Oz-museet i Kansas, og i en liten svensk by, det var kjempekult, og deilig med litt pause, for bilturen tok rundt 11 timer.

Kom til Dallas ganske sent på kvelden, og kjørte innom Taco Bell på veien og kjøpte middag/kveldsmat.

Dagen etter åpnet vi mer presanger på morgenen mens vi drakk starbucks. Espresso trøffel i mitt tilfelle selvfølgelig. Og så skulle vi egentlig til noen venner av Marie og feire nyttårsaften, men vi fikk ikke lov så vi spiste hjemme, og dro ned til downtown Dallas med Stephen (cousin), og så på raketter med ca 20 000 andre, det var gøy det og. I Texas dro vi også på shopping twice, og vi gikk turer rundt i nabolaget, og vi slappet av. Det var utrolig fint der, og kjempedigg. En gang jeg og Marie gikk tur ble sprinkelanlegget på plenen til naboen slått på akkurat da vi gikk forbi, men det var jo t-skjortevær så det var greit...