Cotillion

Alright cotillion... Forklaring først: cotillion er et slags debutantball, det er veldig formelt, og det er som i de filmene man ser av en jente på ca 16 som går ned en lang trapp i en pen kjole mens det står en i bunnen og sier navnet hennes. Hun stopper i bunnen, daten hennes kommer bort og følger henne ut på gulvet hvor de enten tar en liten dans eller han fører henne bort til det stedet hun skal stå og bli tatt bilder av mens hun venter på de andre cotillion-jentene. Det er en dans til en privat klubb, så det har ikke noe med skole å gjøre, du må bli invitert osv for å bli med. Og så må du si ifra hvem som er daten din, så de får alle navnene riktig og sånt.

Uansett, det var veldig gøy :) Vi gjorde oss klare hos Lauren (mansion) og spiste og fikset håret og tok litt bilder osv, og så, kl 8, dro vi til country cluben, hvor vi måtte sign in og vi ble fotografert, og vi danset og hadde det igrunn ganske så bra. Her i USA har de utrolig mange sanger med tilhørende dans som alle kan, så jeg lærte meg et par nye hehe, det er egentlig ganske artig selvom det er utrolig lame. Etter at vi hadde danset i ca to timer (sånne danser, fri-danser og slow-danser), var det tid for jentene i cotillion å bli presentert, det var ca 60... Etter at det var over danset vi litt til og så dro vi til Lauren så jeg fikk skiftet, så dro vi til Bo så han fikk skiftet, og så prøvde vi å få tak i folk som visste veien til neste sted, men Bo's cell var messed up så vi fikk ikke tak i noen...tilslutt gjorde vi det da :) så dro vi dit, (til Norway faktisk) og var der ca 40 min, før vi måtte dra tilbake pga min curfew. Stakkars Bo, han må alltid dra fra steder fordi jeg har så sykt tidlig curfew. Men jeg var selvfølgelig for sent hjemme (dansen var over kl 12, min curfew var 12.30, og jeg var hjemme rundt 1.30...) så nå er jeg grounded hele neste uke fra og med i dag. Ms Julie sier at hun ikke vil begrense meg noe her, eller hindre meg i å ha det gøy eller få mest mulig ut av året, men jeg føler ikke helt at å ta fra meg det lille sosiale livet jeg hadde (med curfew kl 10 er det vanskelig å ha noe med noen å gjøre etter trening og lekser i det hele tatt, du rekker ikke engang å lese lekser med folk), er den rette måten å vise det på. Så denne uka har jeg ingen curfew, jeg får ikke lovtil å forlate huset i det hele tatt, så jeg slipper hvertfall å bekymre meg for det. I feel so lucky

xxx